Et brev til min datter

Gratulerer så mye med ettårsdagen din Hanna Marie, min kjære datter og førstefødte!

Du er en fantastisk herlig jente som har det med å sjarmere alle rundt deg med ditt skjønne smil. Det er stort sett umulig å se på deg uten at hjertet smelter fullstendig. Du har mange morsomme og karakteristiske ansiktsuttrykk som jeg er helt forelsket i! Du forundrer også mange med ditt rolige vesen og ditt oppmerksomme blikk. Du ser mennesker dypt inn i sjelen, og det tror jeg er en gave du har fått som du vil ha med deg hele livet. Du er veldig glad i mennesker, spesielt barn. Du vil helst klemme på alle barna du møter, noe vi syns er veldig koselig! Du er en skikkelig god oppmuntrer for oss når dagene er litt ekstra tunge. Du drar oss med ut av bekymringer og inn i øyeblikket igjen og igjen. Du er med andre ord en uendelig stor velsignelse for oss hver eneste dag!

Tenk at Gud sendte oss akkurat deg i gave, og at du var den som fikk komme og forandre mitt liv og min rolle for alltid. Fra øyeblikket du ble unnfanget, ble jeg din mamma. Det var ubegripelig stort, vakkert, spennende og skremmende på samme tid. Jeg vet at Gud ga oss akkurat deg med vilje. Du var akkurat det vi trengte i denne fasen av livet.

Gud har brukt deg til å lære meg mye om hva det vil si å være mamma. Selv om du stort sett har vert en veldig rolig og tilfreds baby, så har jeg, som mødre flest, virkelig fått kjenne på utfordringer og min egen utilstrekkelighet. Jeg har blitt smertelig klar over min egen tilbøyelighet for å velge letteste utvei når det er tungt. Jeg har kjent på hele spekteret av følelser og latt meg friste til synd mange ganger. Jeg har fått øynene mer og mer opp for hvilken ekstrem åndskamp kristne foreldre står overfor dersom man ønsker å bygge familie på Guds prinsipper og til Guds ære. Gud har lært meg om viktigheten av å være våken, ta opp bønnekampen og stå stødig i autoriteten Han har gitt meg over den onde.

Gud har virkelig styrket min tilknytning til seg selv gjennom året som har vert. Han har vist meg hvilken utrolig stor og viktig rolle han har gitt meg, og hvilken stor ære det er å få lov til å bli med å forme et annet menneske helt ifra start. Han har vist meg at jeg har vert mer påvirket av verdens tankegang enn jeg var klar over, og har avslørt mange løgntanker jeg har hatt, blant annet om hva det vil si å være mamma.

Han har vist meg gang på gang at jeg i min rolle som mamma er fullstendig avhengig av Hans daglige råd og veiledning, trøst og oppmuntring. Det har etterhvert blitt tydelig for meg hvilken gave det er å få øynene opp for sin egen utilstrekkelighet. Det har ikke gjort meg motløs og handler ikke om å gi opp med å være en god mamma, men å overgi de områdene til Gud hvor jeg ser at jeg ikke har strukket til. Det er så befriende og jeg tror det virkelig hjelper meg til å være en bedre mamma. En som ikke blir sittende fast i et hav av skyldfølelse over alt som ikke ble som det skulle, men som heller klynger seg til Han som kan og vil fylle de tomme rommene vi etterlater.

Det har nok ikke bare vert lett for deg å være vår førstefødte. Jammen har du måttet gjennomgå mye usikkerhet, prøving og feiling fra vår side, men jeg tror Gud på en helt egen måte har utrustet deg (og alle andre førstefødte) for akkurat dette.

Jeg er så spent på hva neste livsfase vil bringe både for oss og for deg. Tenk at du snart skal bli storesøster! Det er stort å tenke på! Jeg ser allerede at Gud har lagt ned mange gode storesøsteregenskaper i deg, så jeg er ikke bekymret i det heletatt. Jeg gleder meg sånn til å se dere vokse opp sammen!

Takk for et fantastisk første år med deg Hanna Marie. Jeg elsker deg uendelig høyt, og ber om at Guds hånd skal bevare deg gjennom både medgang og motgang, og at du skal få oppleve å leve i en nær relasjon til din himmelske Far gjennom hele livet - helt til den dagen Han henter deg hjem til seg.

"Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!" - 4. Mosebok 6, 24-26